Hopp til innhaldet
Gå tilbake til Myrkdalen

Legendenes passasje: Huldrefolket si utvandring frå Voss

The Legend's Passage: Huldrefolk's Emigration from Voss – English text below.

Høyr historia her eller les sjølv nedanfor:​​​​‌‍​‍​‍‌‍‌​‍‌‍‍‌‌‍‌‌‍‍‌‌‍‍​‍​‍​‍‍​‍​‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍‍‌‌‍​‍​‍​‍​​‍​‍‌‍‍​‌​‍‌‍‌‌‌‍‌‍​‍​‍​‍‍​‍​‍​‍‌​‌‌​‌‌‌‌‍‌​‌‍‍‌‌‍​‍‌‍‍‌‌‍‍‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​​‍‌‍‌‌‌‍‌​‌‍‍‌‌‌​​‍‌‍‌‌‍‌‍‌​‌‍‌‌​‌‌​​‌​‍‌‍‌‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​‌‍​‌‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​‌​‌‍​‍‌‍​‌‌‍​‍​‌‌‍​‌​‍​​‍‌​‍‌​‍‌‌‍‌‍​​​‌‍‌‍​‍‌​‌​‌‍‌‌‌‍​‌‌‍​‍​‍‌​‍​​‌​‍‌‌‍‌​​‍‌‌‍​‌‌‍​‌‍‌‍​‌‌‍‌‌​‌​​​​​​​‌‍‌‌​‌​​​​​‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌​​‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍​‌‍‌‍‍‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​‌​​‍‌‍​‌‍‌‍​‌‍‍‌​​‍‌‌​‌‌‌​​‍‌‌‌‍‍‌‍‌‌‌‍‌​‍‌‌​​‌​‌​​‍‌‌​​‌​‌​​‍‌‌​​‍​​‍‌‍​‌‌‍​‌‌‍​‍​‌​‍​​‍‌‌‍‌‍​​​‌​‌​‌‍‌‌​​‌​‍‌‌​​‍​​‍​‍‌‌​‌‌‌​‌​​‍‍‌‌​‌‍‍‌‌‌​‌‍​‌‍‌‌​‌‍​‍‌‍​‌‌​‌‍‌‌‌‌‌‌‌​‍‌‍​​‌​‍‌‌​​‍‌​‌‍‌​‌‌​‌‌‌‌‍‌​‌‍‍‌‌‍​‍‌‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​‌​‌‍​‍‌‍​‌‌‍​‍​‌‌‍​‌​‍​​‍‌​‍‌​‍‌‌‍‌‍​​​‌‍‌‍​‍‌​‌​‌‍‌‌‌‍​‌‌‍​‍​‍‌​‍​​‌​‍‌‌‍‌​​‍‌‌‍​‌‌‍​‌‍‌‍​‌‌‍‌‌​‌​​​​​​​‌‍‌‌​‌​​​​​‍‌‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌​​‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‍‌‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍​‌‍‌‍‍‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​‌​​‍‌‍​‌‍‌‍​‌‍‍‌​​‍‌‌​‌‌‌​​‍‌‌‌‍‍‌‍‌‌‌‍‌​‍‌‌​​‌​‌​​‍‌‌​​‌​‌​​‍‌‌​​‍​​‍‌‍​‌‌‍​‌‌‍​‍​‌​‍​​‍‌‌‍‌‍​​​‌​‌​‌‍‌‌​​‌​‍‌‌​​‍​​‍​‍‌‌​‌‌‌​‌​​‍‍‌‌​‌‍‍‌‌‌​‌‍​‌‍‌‌​‍​‍‌‌

Huldrefolket si utvandring frå Voss

Heggland heiter ein gard, som ligg ved Oppheimsvatnet på Vossestrand. Der budde det ein gong ein mann, som heitte Torstein. Han var bestefar til den mannen, som no bur på Heggland (kring 1896). Torstein var ein namngjeten kropp, som var gode nasebein på; ja, han forstod seg på litt av kvart, den karen.
Han fekk til alt av arbeid han tok seg til med. Soleis vart han sylvsmed og arbeidde mange fine sylvkanner, so endå er å sjå. Han laga også sylvstaup, syljer, knappar, smykke og mykje anna sølvarbeid. Han var og jernsmed, snikkar, skreddar og skomakar. Å so var han slik ein luring, som kunne narra nesten kven som helst og endå til var han ein kjempekar både i størrelse og styrke. Var det nokon som ville terga han, so kunde det rett hende at dei fekk seg ein dans, so dei ikkje hadde lyst å prøva til att med.

Torstein Heggland stod på ein god fot med huldrefolket, blir det fortalt. Ein fin godversdag stod Torstein og folket hans i stovedøra på Heggland og såg ut over den vene Oppheimsbygda. Då vart dei var slik ein utruleg mengde folk og fe, som kom frametter alle bakkar og lier. Karar og kvinnfolk, gamle og unge om ein anna. Nokre gjekk, meda somme rei på store bukkar og geiter, å innimellom folket kom det store bølingar med sauer og kyr, å dertil tallause mengder med hesteloss me all slags eigedelar og innbu.
Det var som ein stor krigshær å sjå til. «Å nei, å nei! Kva betyr alt dette?», sa han Torstein til folket sitt, «eg trur beint det er engelske og svenske krigsherrar, som vil taka heile Vossestrand, å fanga og drepa alle folka, eller jaga dei vekk!».

Folkemengda hadde stø kurs mot Heggland og folket til han Torstein vart meir og meir vitskremde. Men, so stogga heile flokken rundt stova hans Torstein, og då fekk han sjå kven det var; det var alle huldrefolka på Voss og Vossestrand, for han drog kjensel på mange av dei.
Torstein spurde nyfiken, om kva som no stod på? Då dei kom som reisande og hadde med seg alt som var drust for dei, både innbu og beist. Då fortalte dei, att no var alle huldrefolk som fanst, både på Voss og Vossestrand samla her for å ta avskjed med Torstein, som alltid hadde vore slik ein gasta mann imot dei. For no ville dei vandra ut av bygdene her, då dei kristne var vorte so vonde og uforsiktige med dei, at dei såg seg ikkje syn i å vera her lenger. No ville dei flytta til Valdres, og håpte no, at dei skulle få betre dagar der.
Når Torstein høyrde dette, gjekk han til kjellaren sin og trakterte fleire tønner med øl til avskjedsskål for huldrefolket. So takka dei for seg og bad farvel på Torstein Heggland, på Vossastrendingane og Voss, for evig og alltid. Sidan den dag har det ikkje vore huldrefolk på Voss.


Denne segna er nedskriven av folkeminnesamlaren Thrond Sjursen Haukenæs og publisert i 1896.
Omskriven til nynorsk av Ole Kristian Årmot.

Kjelde: Haukenæs, Th.S. (1896). Natur, Folkeliv og Folketro i Hardanger : belyst ved Natur- og Folkelivsskildringer, Eventyr, Sagn, Fortællinger osv. fra ældre og nyere tid. 11 : Gammelt og Nyt fra Voss og Vossestranden. Bergen: I kommission hos C. Floor.

Huldrefolk's Emigration from Voss

There once lived a man named Torstein on a farm called Heggland, situated by Oppheimsvatnet in Vossestrand. He was the grandfather of the man who lived there around 1896. Torstein was a well-known character in the region, known for his skills and abilities in various trades. He was a silversmith who crafted many fine silver items, including silver pitchers, clasps, brooches, buttons, jewelry, and other silverware, some of which are still visible today. He was also a blacksmith, carpenter, tailor, and shoemaker. In addition to his craftsmanship, he was quite cunning and could outsmart almost anyone. He was also a giant in size and strength, and if someone dared to provoke him, they might end up in a brawl they wouldn't want to repeat.

It is said that Torstein Heggland had a good relationship with the huldrefolk, the hidden people of folklore. One fine day, Torstein and his people stood at the doorstep of Heggland, looking out over the beautiful Oppheimsbygda. Suddenly, they noticed an incredible multitude of people and livestock emerging from all hills and slopes. Men and women, old and young, some on foot, and others riding large bucks and goats. There were also numerous herds of sheep and cows, along with countless horses carrying all sorts of belongings and possessions. It looked like a massive army on the march.

"Oh no, what does all of this mean?" Torstein said to his people. "I believe these are English and Swedish warlords who want to take over all of Vossestrand, capture and kill all the people, or drive them away!"

The crowd was heading straight for Heggland, and Torstein and his people grew increasingly frightened. However, when the horde reached Heggland, they stopped, and Torstein recognized many of them. It turned out to be all the huldrefolk from Voss and Vossestrand, and Torstein recognized many of them.

Torstein, curious, asked what was happening. They explained that they had gathered there because they were leaving. The huldrefolk could no longer tolerate staying in these villages, as the Christians had become so hostile and reckless towards them that they no longer felt safe. They intended to move to Valdres in the hope of finding a better life there.

When Torstein heard this, he went to his cellar and served several barrels of beer as a farewell toast to the huldrefolk. They thanked him and bid farewell to Torstein Heggland, the people of Vossestrand, and Voss forever. Since that day, there have been no huldrefolk in Voss.

This legend was recorded by folklore collector Thrond Sjursen Haukenæs and published in 1896.

Rewritten in Norwegian Nynorsk by Ole Kristian Årmot.

Translation by: Kim Bagge.

Source: Haukenæs, Th.S. (1896). Natur, Folkeliv og Folketro i Hardanger: belyst ved Natur- og Folkelivsskildringer, Eventyr, Sagn, Fortællinger osv. fra ældre og nyere tid. 11: Gammelt og Nyt fra Voss og Vossestranden. Bergen: I kommission hos C. Floor.