"Dette er ett av de beste stedene jeg noensinne har vært. Du reiser dit med tog. Du kommer opp til et hotell. Ingen forstyrrelser fra noe annet enn turen opp til fjellene."
-Len Roald Jørgensen
...er det mange separate, men likevel sammenkoblede subkulturer. Felles er jakten på nye opplevelser og ukjent terreng. Med spenning og utfordring smelter de ulike disiplinene sammen og fører dem ut på leting etter sted der eventyraspektet av bylivet glir sømløst over i villmarkens urørte virkelighet.
Vatnahalsen, høyfjellshotellet øverst i Flåmsdalen, tilgjengelig bare med den ikoniske Flåmsbana, er et sånt sted.
Reisen vår starter på Nærøyfjordens bredder, med frodige grønne åser som omgir den smale, men vakre fjorden. Flåmsbana fungerer som transportmiddel videre fra fjorden. Gjennom røffe, vindblåste fjell til den magiske verdenen på Vatnahalsen.
Først etter å ha svinget oss opp fantastiske juv, krysset forsiktig over klipper og slynget oss gjennom håndskårne tunneler, ankommer vi Vatnahalsen Hotel helt vest i Skarvheimen. Et skikkelig paradis for frikjøring. Det føles som om det er tatt rett ut fra et gammelt eventyr, med en aura fra en svunnen tid og 127 år med oppsiktsvekkende historie.
Vatnahalsen ble bygget som et sanatorium på 1890-tallet, men fikk aldri tjent sitt opprinnelige formål. Det har blitt drevet som hotell siden åpningsdagen, byttet eiere mange ganger og til og med vært okkupert av tyske soldater en periode under andre verdenskrig.
Tross skiftende hender, en utidig brann, påfølgende rekonstruksjon og andre mindre heldige hendelser over 115 års drift, har Vatnahalsen opprettholdt sitt rykte som et solid sted å stå på ski (med unntak av den tiden nazistene okkuperte det).
I dag består vinterbesøkende hovedsakelig av skifolk, med guidede toppturer som en viktig del av driften. Snøbrettkjørere derimot, har enda til gode å dra nytte av området.
"Fjellene er vennlige på én måte, men du kan også få skikkelig bratt ski og mer avansert ski her. Men det er fjell for alle."
- Petter Andresen
Nå er det bare en håndfull andre gjester her, og hele området er stille og rolig, bortsett fra den sporadiske togfløytingen. Lag din egen sti. Finn din egen vei. Begge deler er mottoer for ungdommen. Her på Vatnahalsen er det nøyaktig det vi har til hensikt å gjøre. Vi bruker splitboard rett fra hotellet, og mens vi begynner vår ferd opp i pudderparadiset, blir toppene og linjene tydeligere og avslører sitt potensiale for adrenalin og herlighet.
Daglig leder, Petter Andresen, viser oss rundt. Han forteller at han aldri har sett andre kjøre med tilnærmingen vi har til fjellene. Og han har kjørt med så mange andre gjester, så mange ganger før.
Vi leter etter steiner, skavler, trær og til og med solstråler som naturlige elementer å utfolde oss med. Vi utnytter det vi finner underveis. Petter sier han er vant til at folk ser på store linjer å kjøre, heller enn å legge merke til alle de morsomme stedene å leke på en tur. Men de store, skremmende linjene som har trukket så mange hit før oss, kommer til slutt i fokus nå også. Vi kjører noen av linjene, samt en førstenedstigning som fra nå av alltid vil være kjent som “Lenny's Ledge”.
"Du kan til og med få deg noen vaffler om du er tilbake tidlig. Det er kanskje det beste med det."
- Len Roald Jørgensen
Når natten faller på, begynner nordlyset å avsløre seg for det blotte øye. Bålet varmer både kropp og sjel, og tilfredsheten med dagens prestasjoner avler dypere vennskap innenfor gjengen av tøffe snøbrettkjørere.
Vatnahalsen er ikke bare et reisemål, ikke bare en endret sinnstilstand, men en portal til ultimat kreativitet. Muligheten til å bare gå ut av døren og male ny historie midt blant de frosne fossene med svært få distraksjoner og begrensningene fra hverdagen ellers. Ikke flere gjentakelser og gjensyn, bare nye muligheter. Ikke flere unnskyldninger, bare potensiale.
Merk: Denne teksten ble først publisert i The Snowboarder’s Journal.
