Hopp til innhold
Et blått lokomotiv på jernbanespor over Ofotfjorden
En mann og en kvinne kikker ut vinduet mot Rombaken fra Arctic Train
En rødmalt stasjonsbygning på Katterat Stasjon på Ofotbanen
Det blå Arctic Train toget kjører i terrenget over Rombaken
En gruppe menn kommer gående mellom bladløse trær på Rallarveien ved Ofotbanen
Et blått Arctic Train på veg oppover Ofotbanen i fjellsiden over Rombaksfjorden

The Arctic Train på Ofotbanen: 10 historiske fakta

En togreise med The Arctic Train langs den 43 kilometer lange Ofotbanen er ikke bare en tur med utsikt til flott arktisk natur. På turen mellom Narvik og den svenske grensen får du oppleve industrihistorie, rallarhistorie og ikke minst Narviks spennende krigshistorie på nært hold. Les videre og få mer ut av togturen.

Et blått tog kjører langs fjellsiden over Rombaksfjorden med snødekte fjell i bakgrunnen

1. Historien til Ofotbanen starter med Golfstrømmen

De rike jernmalmfeltene i nord-Sverige ble oppdaget allerede på 1600-tallet. I de neste hundreårene var det bare ett stort problem: hvordan få fraktet dette ut av den lapplandske ødemarken? Lenge prøvde de seg med reinsdyr og båt på innsjøer og elver. Når jernbanen ble oppfunnet på 1800-tallet begynte man å se på løsninger i retning Bottenvika og Østersjøen. Problemet her var bare at her fryser sjøen til is om vinteren.

Langs norskekysten derimot, gav varmen fra Golfstrømmen isfrie havner. Blant annet Ofotfjorden utenfor det vi i dag kjenner som Narvik. Husk at Norge og Sverige på den tiden var i union.

Et lokomotiv på Ofotbanen i duskmørket med Rombaksfjorden under

2. Jernbaneprosjektet ble startet av engelskmenn

Britene fattet tidlig interesse for de svenske malmforekomstene og investerte i både gruver og jernbaneprosjekt. De begynte først i retning Østersjøen, men fikk i 1882 konsesjon til å bygge i retning Ofotfjorden og havnen de kalte Victoriahavn etter den britiske dronningen. The Swedish and Norwegian Railway co Ltd. gikk etter hvert konkurs, men de rakk å bli ferdig med deler av jernbanetraseen og å sporlegge 8 km på norsk side.

Norsk og svensk regjering vedtok i 1898 å fullføre jernbanen, som skulle bli et av de mest ekstreme anleggsprosjekter i norsk historie.

En modell av et bygg fra Rallartiden ved byggingen av Ofotbanen

3.Det tøffe rallarlivet

I tiden før 1900 var det mange jernbaneprosjekter i sving og mye av jobben ble gjort for hånd. Både ingeniører og arbeidsfolk ble hentet inn til Ofot-området. Rallarer var omreisende anleggsarbeidere, ofte fra Sverige, som hadde en sentral rolle i byggingen av flere jernbanestrekninger, også Ofotbanen.

Landskapet og klimaet gjorde Ofotbanen spesielt tøff, og det var ikke hvem som helst som kunne jobbe her. De måtte tåle sterk kulde, mørke og vinterstormer. For å enklere kunne frakte materialer opp i fjellet, var første del av arbeidet å anlegge en transportvei fra Rombaksbotn ved Rombakfjorden til den svenske grensen. Dette kjenner vi også til fra byggingen av Bergensbanen på omtrent samme tid. Begge steder var rallarene sentrale og fikk anleggsveiene ble oppkalt etter seg. Rallarveien går langs Ofotbanen, mens Rallarvegen er knyttet til Bergensbanen.

En gruppe turgåere går nedover Rallarveien på fin høstdag

4. Rombaksbotn – byen som ble til og forsvant på 5 år

Før jernbaneprosjektet startet bodde det bare noen få personer i Rombaksbotn, som drev tradisjonelt med fiske på vinteren og jordbruk på sommeren. Fra 1898 ble roen brutt for fiskebøndene når brakker og hus for ingeniører og rallarer ble bygget på den store flaten i enden av fjordarmen.

Det dukket blant annet opp hotell, landhandel, bakeri og kjeglebane. Rallarene hadde penger å bruke, så to søstre så sitt snitt til å åpne bordell. Kvinner ble vervet med løfter om fine kjoler i det de gikk i land på kaien. Både lensmannskontor og fengsel ble det også.

På det meste bodde det mellom 500 og 700 personer i Rombaksbotn. En stor brann etter at jernbanen var ferdigstilt etterlot Rombaksbotn kun med en av landets korteste og merkeligste byhistorier igjen. I dag står bare grunnmurene igjen.

En peson står med ryggen til og ser mot Rombaken og Hålogalandsbrua i skumringen

5. Victoriahavn blir til kjøpstaden Narvik i 1902

Området britene kalte Victoriahavn var også bare noen gårder før jernbanen kom. I 1901 vedtok stortinget å etablere en kjøpstad her og gav den navnet Narvik. Byen ble grunnlagt i 1902, samme år som Ofotbanen stod ferdig.

Et blått tog på Ofotbanen med Rombaksfjorden under og snøkledde fjelltopper bak.

6. Alles øyne var rettet mot Narvik i tiden før 9. april 1940

Nær 40 år senere er Ofotbanen internasjonalt kjent for malmtransporten. Andre verdenskrig er i gang og mens Norge fortsatt er nøytral har både Tyskland og de allierte øynene rettet mot Narvik. Blant annet fulgte New York Times situasjonen nøye. Jern trengs til produksjon av alt fra våpen til fly og derfor spesielt verdifullt i en krigssituasjon.

En mann og en kvinne sitter inne på Arctic Train og ser ned på Rombaksfjorden

7. En stor skipskirkegård

En landgang i Narvik var et strategisk ledd i Tysklands angrep på Norge. De tyske styrkene kom seg i land den 9. april 1940 etter å ha passert britiske krigsskip i Norskehavet og senket to norske panserskip i Narvik havn. 10. og 13. april var det store sjøslag mellom britiske og tyske jagere i fjorden utenfor Narvik. Den endte med at hele den tyske flåten på 10 skip ble senket, mens britene gikk seirende ut med to senkede og flere skadede skip.

Slik endte fjorden opp som en stor skipskirkegård, og rester av den tyske jageren Georg Thiele stikker fortsatt opp av Rombaksfjorden under jernbanen.

Jernbanespor omringet av høstfarget fjellandskap ved Søsterbek stasjon ved Ofotbanen

8. Den sprengbare broen som ikke kunne sprenges

Da Ofotbanen ble bygget ble den 40 meter høye Norddalsbrua, ironisk nok, prefabrikert i Tyskland og designet spesielt med tanke på situasjoner som den de nå befant seg i. Med sprengkammere langs sidene på broen skulle den kunne sprenges i en krigssituasjon. Når det nå gjaldt, viste det seg at kammerene var frosset til og soldatene fikk ikke plassert sprengstoffet. Broen står fortsatt like støtt i dag.

I 1988 ble jernbanen lagt utenom Norddalsbrua, men man kan fortsatt se den fra toget ved Søsterbekk stasjon.

En mann i profil foran et informasjonsskilt fra kampen om Narvik langs Ofotbanen

9. Kampen om Narvik varte i 62 dager

Allerede på morgenen den 9. april tok norske styrker seg langs Ofotbanen til Bjørnfjell ved svenskegrensen for å sikre jernbanen. I løpet av de neste to månedene blir det kjempet flere store kamper, og de allierte bidrog med landstyrker fra Polen og Frankrike i tillegg til Storbritannia. De tyske styrkene ble isolert langs grensen, men fikk forsterkninger via fly og svensk jernbane. Den 28. mai 1940 gjenerobret norske og allierte styrker Narvik by, men tidlig i juni måtte de evakueres på grunn av situasjonen på kontinentet. Sør-Norge hadde allerede kapitulert, og den 10. juni var dette et faktum også i Narvik.

Kampen om Nord-Norge varte i 62 dager og krevde 8.500 menneskeliv.

To personer sitter ovenfor hverandre ombord på Arctic Train og kikker ut mot Hålogalandsbrua og Rombaksfjorden

10. Ofotbanen har fraktet over 1 milliard tonn jernmalm

Ofotbanen ble elektrifisert allerede i 1923, og fortsatt er malmtransport den viktigste funksjonen. Daglig går det 10-12 malmtog på strekningen. Hvert tog har 68 vogner som alle tar 100 tonn malm hver. Det blir nok jern til 68.000 biler! Ikke rart de må bruke de sterkeste lokomotivene som finnes her. I løpet av de nær 120 årene banen har vært i drift har den fraktet over 1 milliard tonn jernmalm.

I tillegg til malm, fraktes 90% av dagligvareforsyningen fra Sør-Norge til Nord-Norge med godstog via Sverige til Narvik.

Helt siden Bjørnfjell Stasjon åpnet i 1925 har området vært et yndet sted for turlystne lokale, noe som er litt enda enklere med The Arctic Train. 

Visste du forresten at det kun er 15 kilometer å gå Norge på tvers fra Riksgränsen til Rombaksbotn? Man kan også gå en kortere tur fra Katterat Stasjon ned til restene av den en gang så livlige byen ved fjorden.