Livet langs Flåmsbana

Da jernbanen kom til Flåm, forandret alt seg. Den bratte og vakre Flåmsbana brakte med seg jobber, vekst og nye muligheter til en avsidesliggende fjellbygd. I dag er toglinjen en av Norges største turistattraksjoner – men det er menneskene bak kulissene som får alt til å gå rundt. Jernbanearbeiderne er folk av fjellet – dyktige og dedikerte.

Denne artikkelen er basert på en dokumentar laget av Norway's Best. Se videoen her.

Siw Helen Hagan: Et liv på skinner

«Jeg heter Siw Helen Hagan. Kommer fra Sortland, men jeg flyttet til Aurland da jeg var 4 år, så jeg kaller meg for Aurlending».

Da Siw vokste opp, var hun sjelden i Flåm. Men fra hun var 15 til 21 år, var hun sammen med en gutt som jobbet på jernbanen. Det var broren hans som spøkefullt sådde et frø i henne – han lurte på om ikke også hun skulle begynne å jobbe for jernbanen, slik som kjæresten. Denne lille kommentaren skulle vise seg å legge grunnlaget for karriereveien hennes.

1. september 1986 startet Siw offisielt sin jernbanekarriere – først i Oslo, hvor hun jobbet i ni år. Det var en stor overgang å flytte til "storbyen" med sin dialekt fra bygda, men hun trivdes godt. Kollegaene ble venner, og Siw ble en del av jernbanemiljøet. Likevel ble livet utfordrende som alenemor til to. Til slutt vendte hun hjem igjen, og bodde sammen med moren og søsteren i Aurland.

Siw har jobbet totalt 37,5 år i jernbanen, hvorav 26 av dem på Flåmsbana. Som konduktør består jobben hennes av å ønske passasjerene velkommen, sjekke billetter, sørge for at sikkerhetsrutiner følges, hjelpe til med bagasje og barnevogner – og ikke minst: holde tidsskjemaet.

Tid kan være krevende, spesielt ved populære Kjosfossen, der passasjerene forlater toget for å nyte utsikten. «Vi må ofte blåse i fløyta flere ganger for å få folk om bord igjen» ler hun.

Siw jobber fra det lille kontoret sitt i konduktørvogna, men er alltid tilgjengelig for passasjerene når de trenger henne. «Jeg føler meg veldig trygg i jobben min, og det gjør at jeg kan slappe av og svare på spørsmål og det som trengs» sier hun.

Selv etter alle disse årene føles ikke jobben kjedelig. «Ingen dager er like. Hyggelige kollegaer og uventede situasjoner gjør dagene interessante. Det er ikke som å sitte på et vanlig kontor», sier hun. Siw ville ikke endret noe ved jobben sin, men synes at det blir fint å få nye tog en gang i fremtiden.

Åge Skjerdal: Skifter spor på gamlemåten

«Jeg heter Åge Skjerdal. Jeg driver med trafikkstyring». For hvert tog som kommer, melder han fra via togradio.

«Det som er vanlig er jo fjernstyring, et automatisk system som sørger for at det kun er et tog på togstrekningen av gangen». Men på Berekvam, en av strekningene på Flåmsbana, gjøres det på gamlemåten.

Berekvam stasjon ligger lavt i Flåmsdalen, omtrent midtveis på togstrekningen. Det er en av få stasjoner i Norge hvor sporbytte fortsatt gjøres manuelt. Her, på strekningens eneste møtepunkt, passerer de to lokomotivene hverandre.

Hver avgangs- og ankomstordre blir sendt manuelt over togradioen. I motsetning til moderne systemer der fjernstyring håndterer signalene, er det på denne strekningen opp til Åge og den håndskrevede ordreboken.

Han må nøye legge om sporvekslere til riktig spor og koordinere tog som kommer og går, slik at alt skjer trygt og sikkert.

Selv om stedet ligger avsides til, føler ikke Åge seg isolert.

«Vi står jo her med uniform og hatt og da er det veldig lett å henvende seg til oss. De tenker nok at "her får jeg kanskje et svar". Så vi er ute og yter service vi også, og det synes jeg er fint», forteller han.

For Åge er det viktig å ha et godt samarbeid med de rundt seg. «Samarbeider du godt, så får du igjen for det. Sånn er det i livet generelt tror jeg», sier han.

Jørund Vidme: Holder hjulene i gang

«Det er mye mer enn en jobb. Det er livet ditt. Det blir sånn», sier Jørund Vidme, som jobber som togmekaniker for Flåmsbana.

«Både min far og bestefar jobbet for Flåmsbana» forteller han og forklarer at Flåmsbana har vært en del av livet hans helt siden han var liten.

Familien til Jørund er fra Flåm, men selv vokste han opp på Lillestrøm. I voksen alder flyttet han tilbake til røttene sine for å ta vare på Flåmsbana. Det gjør han 7 dager i uka, hvis nødvendig. Når kontraktsarbeidere ikke er til stede, er det Jørund som kan steppe inn på kort varsel.

Det er tretten vogner og fem lokomotiver på Flåmsbana, og alle krever jevnlig vedlikehold basert på hvor langt de kjører. Tyngre reparasjoner utføres noen ganger andre steder, men det meste av vedlikeholdet skjer på stedet, i Flåm.

Jørund har nylig feiret 35 år i jernbanebransjen. Han har to fagbrev og har alltid spesialisert seg på teknisk arbeid.

«Det er en god følelse å kunne være i Flåm. Jeg elsker Flåm. Familien min er herfra og det er fint å kunne bidra til å holde hjulene i gang her» sier han.

Magien i Flåm lever videre

Flåmsbana er mye mer enn en turistattraksjon. Toget er en del av lokalsamfunnet – drevet av mennesker som bryr seg om det de gjør. Fra konduktører som sørger for sikkerheten, til sporbyttere som styrer togene manuelt, og mekanikere som holder hjulene i gang – jernbanen drives av menneskelig dedikasjon og stolthet.

Uten dem ville ikke Flåm vært det samme. Her er det folk med stå-på-vilje. Det er takket være dem at ånden til den lille bygda lever videre.

I dag er Flåmsbana en stor turistattraksjon. En ny dypvannskai i Flåm kan ta imot de største cruiseskipene, og bringer hundretusener av besøkende til den lille bygda. I 2024 reiste nærmere 960 000 passasjerer med banen. Selv i skuldersesongen går togene ofte for fulle seter fra kl. 06:00 til 22:00 – de to daglige togene frakter rundt 500 passasjerer hver over fjellet.