Borgund stavkirke og guidet tur på Kongevegen

Borgund stavkirke

Borgund stavkirke ligger ved siden av Lærdalselva, ca 30 km fra Sognefjorden. Kirken regnes som en av de best bevarte stavkirkene i landet, og er et av de mest karakteristiske eksemplene på oldnorsk arkitektur, med en helt særegen stemning. Borgund stavkirke kan dateres helt tilbake til 1100-tallet, men den gamle kirkeplassen har trolig røtter helt tilbake til hedensk tid. Flere funn av ben fra dyr tyder på at det kan ha vært et gudehov og offersted her tidligere. På dette stedet har stavkirken vi ser i dag stått i mer enn 800 år.

I år 1023 reiste Olav Haraldson, også kjent som «Hellige Olav», gjennom Lærdal og Borgund på vei østover mot Valdres. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028 og regnes som en av de viktigste kongene i norsk historie, særlig på grunn av sin rolle i kristningen av landet. Selv om det ikke kan fastslås med sikkerhet, er det mulig at det var han som pekte ut stedet der stavkirken senere ble reist. Det er også sannsynlig at det stod en mindre kirke her før dagens stavkirke ble bygget, noe funn av eldre kirkematerialer i grunnen kan tyde på.

På midten av 1800-tallet ble den rundt 40 kvadratmeter store stavkirken for liten. Befolkningen i Borgund økte, og en ny lov krevde at minst 30 prosent av menigheten skulle ha sitteplasser. Derfor ble det oppført en ny kirke i sveitserstil rett ved siden av, og Fortidsminneforeningen overtok ansvaret for stavkirken.

Stavkirkens arkitektur

Stavkirkene har sin særegne byggeskikk. Borgund stavkirke er et prakteksempel på og selve symbolet på arkitekturen mange forbinder med stavkirker. Den bærende konstruksjonen er av staver (stolper) som står på liggende sviller eller det vi kaller syllstokker. Treverket er ikke i kontakt med jorden og har derfor holdt seg tørr i hundrevis av år. Store deler av både eksteriør og interiør er særdeles godt bevart på kirken. Borgund stavkirke har syv-etasjes tak med typiske dragehoder, svalganger og portaler med detaljerte utskjæringer. Dekoren er ikke mindre detaljert og spennende innvendig. Her kan du se de 14 stavene kirken er bygget på og du får et godt innblikk i hvordan det var i her både før og etter reformasjonen.

Ved siden av stavkirken står et frittstående klokketårn; en gammel støpul, som trolig er eldre enn selve stavkirken. Analyser av materialet og tømmeret som er brukt kan dateres til vinteren 1177-78, noen få år før tømmeret i selve stavkirken ble felt. Støpulen er den eneste av sitt slag igjen fra mellomalderen i Norge.

Borgund Stavkirke besøkssenter

Utstillingene er moderne, lett oversiktlig og du kan lære mer om stavkirkenes innflytelse på det religiøse livet i mellomalderen. Her finner du også utstillingen «Unike vikingtidsfunn» med gjenstander fra verkstedleiren på Bjørkum i Lærdal som ble funnet i 2009. Det er både en suvenirbutikk og Kafe med enkel servering og forfriskninger på besøkssenteret. Kafeen er åpen gjennom sesongen og har sitteplasser inne og ute. De serverer blant annet tradisjonell norsk «betasuppe» og vafler med syltetøy og rømme. Inngangsbillett til besøkssenteret er inkludert i pakken.

Guidet tur på Vindhellavegen

Den Bergenske kongevei ble bygget på slutten av 1700-tallet og har i all sin tid vært den viktigste ferdselsåren mellom øst og vest. All handel og ferdsel gikk gjennom det trange Vindhella-skaret ovenfor Borgund Stavkirke. Først som ride- og kløvjevei over bratte skjebnesvangre galder. Deretter som postvei for hest med kjerre. Vindhella har fire 180 graders svinger, bygd opp av høye steinmurer med rekkverk av støpjern fra Eidsvoll. Stigningen var på 1:4 og det kunne være vanskelig og farlig å komme ned skaret spesielt om vinteren. I dag er Vindhellaveien fredet som kulturminne. Kongeveien har fått Vakre Veiers Pris og EU sin høysthengene kulturminnepris, Europa Nostra. Vindhellaveien bidro mye til tildelingen av denne prisen og er kanskje Norges vakreste fottur.

Den beste måten å utforske Vindhella og kongeveien på er med en lokal guide som viser og forteller underveis. Stien starter rett bak stavkirken og passer for de fleste, men er ikke egnet for rullestoler eller barnevogner.

Husum naturreservat

Området rundt Sognefjorden har den sterkeste kyst-innlandsgradienten for edelløvskog i Norden. Vindhellavegen går gjennom Husum naturreservat. Dette naturreservatet er et eldorado for de som er interesserte i botanikk. Her vokser blant annet tyrihjelm, mjødurt, fjellfiol, moskusurt, kransmynte, fjelltistel og maigull. Naturreservatet har rik forekomst av berg og åpne rasmarker som i tillegg gir en rik og varmekjær tørrbergsflora. Det er begrenset med merkedestier i området. Pass på at du ikke skader vegetasjon eller uroer dyr og fugler. Vegetasjonen, både døde tre, kvister og levendeplanter er vernet og kan ikke plukkes eller skades. All bruk av åpen ild eller tenning av bål er forbudt i dette området.